Når du hører navnet "Afrika" så popper det opp en del bilder inn i hodet ditt. Mange vil kanskje se for seg en elefant eller en løve, mens andre ser for seg fattige barn som er sultne og som er uten mor og far. Bildene er mange, og alle har vi en formening om hva Afrika er.
Når det er sagt så er det vanskelig å definere Afrika. Alle har sin egen erfaring og sin egen oppfatning om hva det er og ikke minst hvordan det er. Dette inkluderer også de som aldri har satt sin fot på kontinentet.
Dette skal nok hjelpeorganisasjonene og ikke minst media ta "æren" for.
Men hva er det med Afrika, og hvorfor har vi så ulike oppfatninger om hva det er som foregår på dette kontinentet?
Jeg har nå bodd i Tanzania i drøye 4 måneder og skal være den første til å innrømme at jeg hadde en slags stereotypi av hele kontinentet og av folkene som bor her. Når man ser Afrika på TV så er det enten på Animal Planet eller en veldedighetskampanje. Vi blir foret med en del bilder og inntrykk som ikke nødvendigvis går hånd i hånd med virkeligheten.
Samtlige av oss vil være med på utsagnet om at "Afrika er så fattig", for det har vi lært. Og det stemmer også på mange vis og kan umulig stikkes under en stol. Men problemet vårt er at vi ser på tilværelsen vår på en helt annen måte enn hva de gjør her i Tanzania, og Afrika forøvrig. Vi i vesten setter materielle goder utrolig høyt. Vi er opptatt av ting og ikke minst av penger. Her blir du sett på som fattig hvis du ikke har familie eller venner. Materielle ting har ikke så mye betydning.
Når det kommer folk hit fra Norge, så er dette noe jeg må forklare hver eneste gang. Folk her ser verdien av vennskap fremfor materielle goder. At nordmenn ikke forstår dette er jo ikke noe rart da vi lever i et samfunn der lykke i større grad blir målt ut ifra hvor mye man eier og har.
Sånn sett har vi også mye å lære av afrikanerne. Når jeg går rundt på gata her i Arusha, så ser folk lykkeligere ut her enn hva de gjør i Oslo. Ofte er det lurt å se to ganger før man gjør opp en endelig mening.
