En dag av

I dag meldte vi pass, og tok en dag av.
Vi brukte hele dagen på et treningsenter som ligger her i nærheten.


Vi åpnet med frokost, så var french toast til meg, og musli med frukt og yoghurt til Eirik.
Etterpå var det en god treningsøkt etterfulgt av en svømmetur i bassenget.



Resten av dagen lå vi på hver vår solseng ved bassenget og koste oss å slappet av. Og imellom der så spiste vi en herlig middag.
















































Afrika er ikke så verst på sånne dager nei...

Søndagsfrokost på høyt nivå

Når A-laget setter alle kluter til, så går det meste bra. I dag var det søndagsfrokost og avslapping som sto for tur. Og Eirik tok virkelig ansvar, og laget en førsteklasses frokost. På menyen sto egg og pølse, samt kaffe og appelsin juice.

Etterpå var det bare å legge seg rett ut i hagen å nyte den fine dagen.
Og der lå vi og leste og hørte på musikk. Vi avsluttet seansen men en liten treningsøkt, og en deilig dusj.



Det er stort det vi har gjort i dag. Men for å snakke om litt andre ting, og ikke bare blamere oss med sol, varme og høye temperaturer, så er livet i Afrika ganske hardt. Vi blir veldig slitne om kveldene, og av og til så må vi en tur i kjelleren for å mobilisere litt energi.

Det er mye som skjer om dagene. Vi er på kontoret hver eneste dag og jobber. Ja, vi jobber faktisk, og har forholdsvis mye å gjøre. Men det som tar den meste av energien er alle inntrykkene og den nye kulturen. Samme hva man skal gjøre her, så er det d e t prosjektet. Ting tar veldig lang tid. Bortsett fra når vi befinner oss i trafikken. Da går det unna, og vel så det. Spesielt når vi kjører Dalladalla, som er den transportformen vi benytter oss mest av. Her skal alle fram først, og alle kjører som noen svin. Man kan snakke mye varmt om lokal trafikkultur og alt det der, men måten de kjører på er farlig. Det er ikke sjeldent at det er nestenulykker, og noen ulykker har vi også sett noen av.

Tilbake til dalladalla, så er det en snedig form å reise på. Det er kanskje de som er de verste i trafikken. Det er en ombygd  Toyota Hiace lignende bil. Det er forskjellige bilmerker, men det er ikke så viktig. Antall sitteplasser her er ubegrenset. Det virker som om at alle som står langs veien blir tilbudt plass, så er det opp til dem selv å bestemme om det faktisk er plass. Undertegnede måtte for eksempel her om dagen stå på dørkarmen til den skyvedøra på siden av bilen. Hodet var inn i kupeen, og baken stakk snau halvmeter utenfor bilen. Når jeg kom på, så var det to som sto der fra før, men halve kroppen innenfor og resten utenfor.

Men dette er jo helt vanlig. Det er kanskje det som er så skremmende. Vi var garantert 30+ inn i den bilen, og
"konduktøren" pekte bare på et lite håndtak som jeg skulle holde meg fast i, uten å blunke engang, men vi får skrive det av kultur-kontoen, selv om den nå begynner å bli ganske skrapa.

Men ellers så har vi det bra.

Hektiske dager og mange baller i luften

Gutta krutt her i Arusha har mye å gjøre om dagen. Det blir lange dager, og vi får stadig nye oppdrag og oppgaver.

Vi begynner å komme godt inn i de daglige rutinen. Nå er vi så heldige å få være med på utarbeidingen av Chrisc's Workplan for 2011. Det er en fin måte for oss å sette oss inn i hva som skjer, og få oversikt over hva som som skal skje framover.

På lørdag fikk vi også være med på semifinalen i Chrisc ligaen. Det var veldig morro å se. Mye fin ungdom, og et enormt engasjement.

Ellers så går no dagene her i Arusha. Vi koser oss her, og vi har det veldig bra. Vi føler at det er bruk for oss her, og det er en veldig god følelse.

Mange sier at et bilde sier mer enn 1000 ord, så istedet for å skrive masse tull her (for er egentlig ganske sliten i hodet etter en lang dag), så kan dere få se noen bilder jeg har tatt. Men først kommer en film som jeg og Eirik skrudde sammen etter semifinalene på lørdag...

På tampen

Da er gutta boyz stasjonert i ny, og forhåpentligvis permanent leilighet. Standarden god, og vi føler her kan trives godt. Etter en del om og men, så fikk vi en kontrakt, nøkler, og det som hører med når man skal flytte inn i ny leilighet.

Dagene går fort her i Arusha. Selvfølgelig på grunn av at solen kaster inn håndkledet klokken halv syv, men også på grunn av at det er så mye som skjer. Vi er daglig på kontoret, og prøver å gjøre en så god jobb vi kan etter en fartstid på ei lita uke. Det er mye å sette seg inn i, og mye som må gjøres.  Vi er midt inne i planleggingen av 2011, og det er viktig å holde hode kaldt, slik at man kan lage en vanntett arbeidsplan, som også fungerer når vi drar om snaue 7 måneder.

I morgen så skal vi være med på kampdagen, å se lovende ungdom spiller fotball. Akkurat hvordan det blir utført, vet jeg ikke enda. Vi har bare fått kortversjonen, og den var for kort til å gi noen umiddelbar oppklaring.

Så vi skal stille mannsterke i morgen klokka 9, med kamera og nysgjerrighet, også får vi ta det derifra.

God natt! 

Hvor skal vi begynne?

Gutta krutt har landa i Arusha. Høres kanskje mer idyllisk ut enn hva det virkelig er, men vi skal ikke klage.Vi har seng, kjøkken og dusj, så her er det bare velstand. I skrivende stund så bor vi i gjestehuset til en norsk misjonær her i Arusha. Det er Per Ove Malmin, og han har virkelig tatt ansvar. Så det er vi virkelig fornøyd med.



Lang vei hit


Prosessen med å finne en leilighet er igang, og vi må si at vi koser oss, til tross for at det har vært litt startvansker her i Arusha.

Det var nåværende status, men turen hit har vært lang, i den forstand at det ikke er den fysiske avstanden som har vært lang. For eksempel så brukte vi 12 timer fra Entebbe til Arusha. Egentlig er dette en tur som er gjort unna på snaue 3-4 timer, men for sikkerhets skyld, så skulle vi innom både Narobi og Dar es Salam.

Da vi ankom Arusha, så var det ingen der til å plukke oss opp, så vi måtte komme oss inn til byen, finne en internett cafe, og finne noen nummer vi kunne ringe, fordi ingen av de nummerene vi hadde ga noen respons.

Mange lysglimt


Ellers går ting her i Afrika generelt tregt. Det er ikke noen hemmelighet at dette er en bedagelig kultur, men av og til så får det jammen være grenser. Største delen av dagen går egentlig med til venting. Men mange lysglimt er det.

Mange  kulturelle forskjeller 

Jeg prøver så godt jeg kan å se forbi mine "norske briller", men heller da kan jeg ikke se noen logisk grunn for at ting skal ta så lang tid. Men det er noe vi får lære oss å leve med.

Nå har vi vært to dager sammen med gjengen på Chrisc-kontoret, og det er en kjempegjeng!
Vi gleder oss til å bli bedre kjent med gutta, og prøve å skape noe positivt for organisasjonen.

Transporten foregår for det meste i det som så fint heter daladala. Hvis du ser for deg 25-30 personer i en Toyota Hiace, så er det en vanlig tur. De kjøre etter filosofien om at "alle skal med". Det er ikke noen hemmeligheter lengre etter en tur med en daladala.



Her er litt bilder fra turen så langt. Det er foreløpig mest fra Kampala, men det kommer mer.

Startvansker

At ting går tregt i Afrika er kanskje ikke noen nyhet.
Det forklarer også manglende blogg-oppdateringer. Internett er mangelvare, og vi bor fortsatt i en koffert.

Om ikke annet, så har vi tak over hodet, og noen som passer på oss. Ingen minibanker fungerer, så det fører til at vi ikke har penger.

Men blogg-oppdateringene vil komme fortløpende.

Bedre sent enn aldri

I dag gikk startskuddet for vår store reise. 0610 sto det på klokka da flyet lettet fra Værnes, med Entebbe som endelig destinasjon. I skrivende stund så ligger jeg i senga på hotellet vårt i Kampala, ved navn Minister’s Village Hotel. Det er et veldig fint hotell, som ligger et drøyt steinkast fra hovedkontoret til Strømmestiftelsen her i Kampala.

Vi mellomlanda i Amsterdam, hvor vi møtte alle som skulle til Afrika og Sør-Amerika. Turen til Uganda har gått overraskende bra. Ingen forsinkelser, ingen svind på bagasjen, og ingen skader.

Utrolig digg å komme til Afrika! Det er tre år siden sist jeg var her, og minnene kom raskt tilbake. Lukten, trafikken, menneskene og ikke minst klimaet var det jeg hadde savnet.

Vi kjørte en times tid for å komme til den første plassen vi skulle være. Der fikk vi servert kylling og annen god mat. Det trengte vi virkelig etter den lange reisen.

Detter er bare starten, og dette kommer til å bli en utrolig flott opplevelse. Garantert! 

NSB blitt busselskap

Ihvertfall virket det sånn da jeg skulle med toget fra Porsgrunn til Trondheim.

Ut i fra denne billetten, så skulle jeg forstå at jeg skulle ta bussen fra Porsgrunn til Larvik. Det står riktignok ikke noe om verken plass eller vogn, men ordet "TOG" etterfulgt av "8220" står på slutten. Altså ikke "BUSS 8220.

Om 8220 er en slags hemmelig kode for buss, vet jeg ikke, men det jeg vet er at hvis jeg skal reise med NSB, så venter jeg på Toget, og ikke bussen.

Så jeg ventet jo på toget som aldri kom. Det var en hyggelig dame på tog stasjonen som fortalte meg om NSB sin praksis. Hun tilbydde seg til og med å kjøre meg ned til Larvik, men da var det dessverre for sent. Og som du kan lese ut ifra billetten, så rekker jeg heller ikke noen av de andre tog-byttene mine.

Etter at jeg etter mye om og men, så kom jeg meg på en såkalt "tog-buss" for å rekke neste tog fra Larvik.

Etter fem minutter på bussen, så lyder det i høyttaler-anlegget; " ...(kremt)...Toget fra Larvik til Oslo S er dessverre innstilt, så det blir buss fra Larvik til Drammen, og deretter tog fra Drammen til Oslo... Takk.."

Når jeg kom til Drammen, så var det ikke noe tog, men buss som venta på oss. Det er i og for seg ikke så problematisk.

Det som er problematisk er at NSB ikke klarer å levere de tjenestene de selger. Nå hører det med til historien  at jernbaneverket har mye av skylda, men det blir ikke kundens problem.

Undertegnede har for eksempel flere ganger sittet mange timer å ventet på at NSB skal få strøm. Sist gang var
i 4 timer på Otta (verdens navle) i 26 blå grader.
Da måtte jeg i tillegg ligge på hotell i Oslo. Hotell er jo fint det, men jeg hadde bare mulighet til å sove 2 timer, før jeg måtte opp igjen for å ta et nytt tog.

Jeg har ikke kommet meg frem til Trondheim enda, og jeg er spent på hvordan dette skal gå.

Be Kind Rewind!

The FAIL of the day!

see more funny videos