tirsdag 31. august 2010

The FAIL of the day!


Krompen på UiA

Til UiA bar det, med krompen og halve pressenorge på slep. Kanskje ikke så mange, men nok til at jeg og min gode venn Eirik Bergsjø fikk mulighet til å snike oss med på intet mindre enn kveldsnytt i beste sendetid på NRK1.

At jeg hadde vært på TV, forsto jeg først da meldinger med spørsmål om hva jeg å krompen pratet om, begynte å hagle inn.
Jeg hadde jo snakka med mannen, men at det skulle bli lagt så godt merke til, visste jeg ikke.

Når jeg har selv har sett klippet i ettertid, så er jeg overrasket over at så mange har sett oss. Det var jo bare et innklipp på ett par sekunder.


Men men... Hyggelig var det hvertfall!

Klippet kan du se her 

søndag 29. august 2010

The (other) FAIL of the day!

The FAIL of the day!


Den blå turen

Første gang jeg hørte uttrykket "blåtur", ringte det ingen bjelle, men etterhvert forsto jeg at det innebar en tur der man ikke hadde noen idé om hvor man skulle eller hva man skulle.

Jeg skjønte raskt at ledelsen på Hald Internasjonal Senter mente alvor da mobiltelefoner, klokker, iPoder og alt annet man kan få noe informasjon ut av, ble konfiskert. Her skulle vi nærsagt gå i blinde. Skepsisen hos de unge og lovende globetrekkerne ble raskt historie, og det virket som om de fleste egentlig syntes det var litt behagelig å ikke være tilgjengelig 24/7, eller å vite hva klokka var til enhver tid. 


Det var veldig behagelig å ikke hele tiden hva man skulle gjøre. Hver gang noe skjedde, ble det ringt i bjella, om det var samling, mat eller noe annet av høy viktighetsgrad som skulle kommuniseres.


Turen var en ren suksess og vi koste oss veldig. 


Takk for en fin og lærerik helg!


PS: Du kan trykke på bildet for å få en større versjon.































onsdag 25. august 2010

Days of Our Lives

PS: You can click on the pictures to get a bigger verson.
















Niaina is "BIG"

This is Niaina Thierry! I first met him about a week ago, and I’m very blessed to get to know this young man of 22 years. Niaina is from Madagascar, and he has traveled all the way to Mandal here in Norway.



For myself, it’s very interesting to meet, and share room with someone from an another culture. It’s hard to explain, but you realize that it’s so much more in this world than that’s meets the eye.  We are similar in many ways, but there it’s something that’s also different. And I say that in a good way. I’m very excited to investigate this subject over the weeks we are spending here at Hald.

Every time I bump in to Niaina in the passage, the living room or even when I’m going to bed in the middle of the night, he bumps up and shouts; “halla dude” , whit a big smile on his face. He is full of energy, and a really nice guy.

This morning I asked Niaina; “what is your dream, Niana?” He spent a moment reflecting about the question. Afterwards he said to me: 

- My dream is to be able to take care of myself. I want to find my way into the future. I want to be a leader of my own self, and if that means I need to study, I’m going to do that.

Anything else you dream about, Niaina?

- Yes, I want to be independent, and I want to help my people around me to be the same. I also want to rise up my country

Niaina, where do you see yourself in 5 years, also in 2015?
He replyed; “Niaina is big”

I took some time to process the answer. What do you mean about big? Niaina told me the word “big” in the context of Madagascar means that you are important to yourself. That you have became something in your own eyes.

- I also want to do something good in my country. I have shared my knowledge, and I probably teach others how to manage and take care of themselves. I want Madagascar to be a developed country, and I hope that I will be so needful in that process. You know, Madagascar have lot of resources, and most of the 80 percent of the Malagasy citizen are farmers. But we are still using the traditional methods to exploit our resources. So we need to industrialize our system. I hope that Madagascar is going to be a develop country some day, and  I hope that I’ll be needful for my country. I feel that I have duty for Madagascar.


mandag 16. august 2010

Hvordan kan vi gi bistand til et land som er korrupt?

Det er et veldig direkte og bastant spørsmål, men samtidig et veldig vanskelig spørsmål å gi et klart svar på. Pakistan, som nå rammes av den verste flommen i landets nyere historie, er sjanseløse mot naturkreftene. 


Samtidig så er omfanget av katastrofen et resultat av et politisk system som har vært preget av lav sparingsrate, og høy grad av korrupsjon. Penger som skulle vært satt av til akkurat slike naturkatastrofer, har dessverre forsvunnet på veien.


Pakistan er dessverre ikke det eneste eksempelet på dette. Haiti er også et land som har opplevd naturens krefter. Her, akkurat som i Pakistan, slites det med høy grad av korrupsjon. Hvordan kan vi sprøyte penger inn i et slikt system? Penger som skal sikre en stats stabilitet og velferdsgoder for sivilbefolkningen forsvinner fra løse luften. Dette har vi sett i D.R. Kongo, Kenya, Sierra Leone, Bangladesh og Sudan for å nevne noen.


Tilbake til Pakistan, så vil det påfølgende spørsmålet lyde slik; hvordan kan vi la være å gi penger til Pakistan. Sivilbefolkningen i Pakistan har ingen skyld i disse politiske forstyrrelsene. Det er i ferd med å utvikle seg en humanitær krise, og verdenssamfunnet må gripe inn. 


Nå diskuterer man hvordan man skal hjelpe, og flere har begynt å påpeke at man må hjelpe Pakistan direkte gjennom hjelpeorganisasjonene, og ikke indirekte gjennom den pakistanske regjering. Det er et stort fremskritt, og det er viktig at man nå begynner å ta ansvar ovenfor sivilbefolkningen i korrupte stater.


Samtidig er det viktig at det ikke blir slik at hjelpeorganisasjonene alltid skal ta ansvaret. Ledere rundt om i verden må forstå at det er de som sitter på hovedansvaret for sivilbefolkningen. Når dette ikke skjer, kan det ikke bli slik at organisasjonene instinktivt griper inn å rydder opp. Da får vi moralsk hazard, og en ond sirkel som kun går ut over de sivile i de respektive statene. 


Dette er som å balansere på en knivsegg. Hvor går grensen når man skal ta hensyn til de humanitære forholdene som menneskerettigheter og grunnleggende behov, eller politisk stabilitet som bekjempelse av korrupsjon, good governance samt frie og rettferdige valg.


Verden må ta ansvar, og det starter med meg og deg...



Da er vi igang!

Da er første steg i prosessen; jeg er på vei til Mandal og Hald Internasjonale Senter .


Her skal jeg tilbringe de neste 6 ukene, før jeg reiser av gårde til Afrika, nærmere bestemt Tanzania. 


Det er akkurat dette du kommer til å lese mye om framover. Mitt møte med en ny kultur kommer til å prege innleggene framover. 


Jeg har riktig nok vært i Afrika tidligere, men jeg tror med et opphold på 7 måneder, så kommer mitt inntrykk av dette stedet til å være av en litt annen karakter. I skrivende stund blir dette selvfølgelig rene spekulasjoner, så jeg reiser ned, så tar vi det derifra.


Men i første omgang så er det Hald som står for tur.


Dette kan bli et kjempe bra år!! 



søndag 15. august 2010

Hilsen IT-avdelingen...

1. Når du ringer oss for å få flyttet datamaskinen, sørg for å la den ligge begravd under et halvt tonn postkort, barnebilder, kosedyr, tørkede blomster, bowlingtrofeer og tegninger fra ungene. Vi har ikke noe liv, så det er dypt rørende å få et flytende glimt av ditt.

2. Ikke skriv noe som helst ned. Noen gang. Vi kan trylle fram feilmeldingene her hvor vi sitter.

3. Når en IT-person sier han kommer til plassen din med en gang, gå og hent deg kaffe. På den måten trenger du ikke å være irriterende tilstede når vi trenger passordet ditt. Vi husker alle 300 passordene utenat.

4. Når du ringer IT-kontoret, fortell hva du vil ha, ikke hva som gjør at du ikke kan få det. Vi trenger ikke å vite at grunnen til at du ikke får lest e-posten din er at maskinen din ikke
starter i det hele tatt.

5. Når IT-avdelingen sender ut en e-post med høy viktighetsgrad, slett den med en gang. Det er bare en test. Husk å ta vare på eposter med tittel "Den siste siden på Internett...", "Nytt Windows-tastatur med bare tre viktige taster", "Til alle som HATER kjedebrev".

6. Når en IT-person spiser lunsj, bare gå rett bort og pøs ut om problemet ditt. Vi eksisterer kun for å tjene andre.

7. Send viktig e-post kun med store bokstaver. E-postserveren kjenner igjen dette og sender meldingen med ekstra høy hastighet.

8. Når kopimaskinen/faksmaskinen ikke fungerer, ring IT-support. Det er jo tross alt elektronikk i den dingsen.

9. Når noe er galt med datamaskinen hjemme, legg den på stolen til en IT-person uten navn, telefonnummer og uten beskrivelse av problemet. Vi bare elsker små mysterier.

10. Når en IT-person forteller deg at pc-skjermer ikke inneholder fargepatroner, motsi ham. Vi elsker en god diskusjon.

11. Når en IT-person forteller deg at han vil være hos deg snart, svar i en sarkastisk tone "Og hvor mange uker betyr snart" ? Det er en god motivasjonsfaktor.

12. Når skriveren ikke vil skrive ut, send utskriften minst 20 ganger til. Utskrifter blir stadig vekk dratt inn i sorte hull.

13. Når skriveren fremdeles ikke vil skrive ut etter 20 forsøk, send utskriften til alle 68 skriverne på jobben. En av dem vil sikkert fungere.

14. Ikke lær navnet på noe teknisk. Vi vet nøyaktig hva du mener når du sier "dingsen min funker ikke".

15. Ikke bruk on-line hjelp. On-line hjelp er for pyser.

16. Hvis kabelen til musen hele tiden dytter overende bildet av katten din, løft opp maskinen og legg kabelen under den. Slike kabler er laget spesielt for å tåle vekten av 20 kilo datamaskin og skjerm.

17. Hvis mellomromstasten på tastaturet ikke fungerer, skyld på oppgraderingen av e-postsystemet. Tastaturer er faktisk veldig glade for å få et halvt kilo brødsmuler og neglerester drysset ned i dem.

18. Når du får en melding som sier "Er du sikker ?" klikk på Ja-knappen så fort du kan. Fanken heller, hvis du ikke var sikker ville du vel ikke gjort det, ikke sant?"



Kilde: DinSide

lørdag 14. august 2010

Hmm.....

Det er litt gøy når man kommer over slike trykkfeil som i denne annonsen...


Du kan jo se selv om du ser hva som er feil...

Coop Prix sin tilbudsavis



Oppussing

Da har jeg børstet støv av bloggen min, og gitt den nytt liv og bedre liv. 
Etter et par år uten aktivitet, så er planen å bli litt mer aktiv.


Jeg begynner bare å skriver, så får vi se hvor vi havner. 


Dette er først og fremst en blogg som omhandler min hverdag og mine omgivelser. Jeg kan ikke garantere at alt du finner her er like interessant for akkurat deg, men jeg lover at jeg skal prøve å gjøre det så spiselig som mulig.


Har du forslag til hva jeg kan skrive om, eller hvilke temaer du vil lese om, så oppfordrer jeg deg til å ta kontakt.