mandag 16. august 2010

Hvordan kan vi gi bistand til et land som er korrupt?

Det er et veldig direkte og bastant spørsmål, men samtidig et veldig vanskelig spørsmål å gi et klart svar på. Pakistan, som nå rammes av den verste flommen i landets nyere historie, er sjanseløse mot naturkreftene. 


Samtidig så er omfanget av katastrofen et resultat av et politisk system som har vært preget av lav sparingsrate, og høy grad av korrupsjon. Penger som skulle vært satt av til akkurat slike naturkatastrofer, har dessverre forsvunnet på veien.


Pakistan er dessverre ikke det eneste eksempelet på dette. Haiti er også et land som har opplevd naturens krefter. Her, akkurat som i Pakistan, slites det med høy grad av korrupsjon. Hvordan kan vi sprøyte penger inn i et slikt system? Penger som skal sikre en stats stabilitet og velferdsgoder for sivilbefolkningen forsvinner fra løse luften. Dette har vi sett i D.R. Kongo, Kenya, Sierra Leone, Bangladesh og Sudan for å nevne noen.


Tilbake til Pakistan, så vil det påfølgende spørsmålet lyde slik; hvordan kan vi la være å gi penger til Pakistan. Sivilbefolkningen i Pakistan har ingen skyld i disse politiske forstyrrelsene. Det er i ferd med å utvikle seg en humanitær krise, og verdenssamfunnet må gripe inn. 


Nå diskuterer man hvordan man skal hjelpe, og flere har begynt å påpeke at man må hjelpe Pakistan direkte gjennom hjelpeorganisasjonene, og ikke indirekte gjennom den pakistanske regjering. Det er et stort fremskritt, og det er viktig at man nå begynner å ta ansvar ovenfor sivilbefolkningen i korrupte stater.


Samtidig er det viktig at det ikke blir slik at hjelpeorganisasjonene alltid skal ta ansvaret. Ledere rundt om i verden må forstå at det er de som sitter på hovedansvaret for sivilbefolkningen. Når dette ikke skjer, kan det ikke bli slik at organisasjonene instinktivt griper inn å rydder opp. Da får vi moralsk hazard, og en ond sirkel som kun går ut over de sivile i de respektive statene. 


Dette er som å balansere på en knivsegg. Hvor går grensen når man skal ta hensyn til de humanitære forholdene som menneskerettigheter og grunnleggende behov, eller politisk stabilitet som bekjempelse av korrupsjon, good governance samt frie og rettferdige valg.


Verden må ta ansvar, og det starter med meg og deg...



Ingen kommentarer: